Nok en nydelig dag!

Terje sjekker at jeg ikke har sluntra unna, og strødd løypene under veis. Han kunne med tilfredshet konstatere at alle åtti kiloene med strøsand fortsatt var i pulken ved ankomst dagens høyeste punkt.

Syforening med Nippi

I dag lærte Nils Petter meg å reparere en ødelagt kylling. Kan vel kanskje ikke skryte på meg at kyllingen ble like hel (den kom tross alt som filet), men om Atle finner på at han skal kutte seg opp, vil jeg ikke nøle det grann med å ta tråklenåla og leaderman'en fatt:)


Dette bildet har til hensikt å berolige Atles pårørende, selv om det kanskje ikke er så lett å se at stingene er svært pene. Når det gjelder min egen mors (og evt. andres) bekymringer, kan jeg berolige med følgene aksjonsplan:

A - Ikke skjære meg (det er denne jeg går for)
B - La Atle sy om han passerer audition
C - Sy sjøl

Pike søker ballast

Det finnes mange måter å pløye marka på... Jeg vil si at trekketreningen har tatt seg opp betraktelig etter at jeg kom fra Innsbruck, hvor dekkbildet stammer fra!













Stort sett har treningen bestått i å trekke med seg døde gjenstander som har lite å gjøre ute på tur, så da er gleden stor hver gang noen har lyst på en tur i pulken. Man skulle jo tro at det ikke skulle være så vanskelig å lokke med seg venner på tur, når det ikke en gang kreves at de beveger på seg, men det har det faktisk vært! Heldigvis er det noen som er sporty og stiller som ballast og trivelig selskap. På fredag hadde jeg en strålende tur til Rønningen med Siv på slep. Tror ikke hun direkte mistrivdes heller:)




















Nå er det ikke lenge til vi drar, men det er fortsatt åpninger for en guidet pulktur for den som ønsker å benytte seg av dette unike tilbudet... Bare å melde seg!

Route across Greenland

We will start in Isortoq and head well into the icecap before turning west. The Dye2 is an abandoned American radar warning station we are going by. The point were we get off the icecap is about 40km from Kangerlussuaq. The magnetic declination will be more than -25deg West to start with and increase to up to -30deg W, meaning that we are heading about west (290deg) on the map, but we will walk on a 320deg reading on the compass (hmm, or will it be the other way around). Lower in the picture you will see the starting point and ending point used by Nansen.

Attracting curious looks from the locals

The black swans of Perth are not the only ones who has eyed me with some
suspicion and curious interested while I've been training.

Dehydrering av mat

Å trekke med seg alt man har tenkt å spise i løpet av en måneds tid, er vel ganske nøyaktig like lystbetont som det høres ut til. Vi har ennå ikke prøvd det, men tanken på å begrense vekta har slått oss. Det hjelper ikke stort at vi satser på dagsrasjoner på 5000+ kcal per pers, og i tillegg må ha med oss fjorten dagers nødmat for å oppfylle ett av forsikringsselskapets krav.

Som konsekvens har tørkemaskina, som vi har vært så heldige å få låne av Anders L og Birgit, gått i ett den siste tiden. Joda, man får kjøpt alt man trenger i butikken, ingen tvil om det. Men det er faktisk sant som det har blitt meg fortalt: Å tørke mat er som å gå på topptur! Her trengs det mulig en forklaring, så jeg skal prøve meg.. Det er ikke det at oppoverbakkene er like kjedelige som å stå å se på at banan tørker. Tanken bak Merricks utsagn er grunnet i at 'you must earn the turns', hvilket ikke lar seg oversette spesielt godt, ei heller forstås spesielt godt av dem som ikke noen sinne har giddet å ta fellene fatt. Uansett, moralen i denne utbroderingen er at mat man tørker selv smaker mye bedre:) Er du i tvil, stikk innom for en smaksprøve!

Gulrøtter

IMG00022-20110211-1857.jpg

Training in Perth. Imagining that snakes are polar bears and +30C is -30C

Atle har fått ny jakke

Da jeg kom hjem fra vinterferie fant jeg en kubikk med utstyr som på magisk vis hadde funnet veien hjem fra Sportsbua! Mye bra stæsj hovedsaklig lagd av dun og ull, og selv om myke pakker i sin tid ikke var de mest populære, ble det stor stemning i stua:) Jeg kan vel røpe allerede nå at den soleklare favoritten var jakka til Atle. Siden Atle glimret med sitt fravær ble størrelsen på hans klær nøye kvalitetskontrollert av Merrick, meg selv og Anders M. Selv om det ser ut som vi har brukt mye tid på å posere og få bildene til å se ordentlig motereklamete ut, var dette ikke tilfelle. Fotograferingsseansen gikk rimelig kjapt for seg. Jakka egner seg nemlig IKKE til innendørsbruk, som jo er gode skussmål for ei jakke som blir omtalt som polar powerhouse og skal være med på tur til polare strøk. (Jeg har en tilsvarende jakke i en noe mindre størrelse og fargen citronelle -ja, det er en farge!)

Garasjejekk, loganbrød og fuktsperre

Det er mangt som skal testes og øves på før man legger ut på langtur. Sist søndag slo jeg flere fluer i en smekk. Anders L er ikke tung å be, så han ble med på noe som vel tilsvarer en halv dagsetappe når alvoret setter inn for fullt. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men det er ikke verst å få til en tur på over fire timer i Estenstadmarka;)

Turens hovedformål var å slite seg ut ved å trekke og bære tungt, så Lynvingens garasjejekk, som har gjort seg godt på tur tidligere (se bilde), ble et naturlig valg i tillegg til en halv hektoliter med vann:) Vi er stadig glade vi ikke har trengt å bli reddet ut av marka med en så absurd oppakning!

Det som imidlertid var nytt for turen var at jeg testet ut fuktsperre på føttene. Evalueringen underveis gikk åpenbart ut på at det var klamt, men hadde ellers ingenting å utsette på å ha plast imellom to sokkelag. Så ved målgang trodde jeg konklusjonen om en suksessfull pilottur var stadfestet, men det var inntil jeg tok av meg på beina og til min forskrekkelse oppdaget at posene hadde glidd ned forbi hælen! Altså var forsøket en fiasko, og det er ingen å klage til av den enkle grunn at produktet ikke ble brukt forskriftsmessig. Konklusjonen er at vi må finne noe bedre enn vanlige brødposer... (Tips mottas med takk.)

Noe som derimot fikk anerkjennelsen som en suksess var næringen. Loganbrød har inntil nylig vært et sagnomsust stykke mat. Anders stilte med brød så det monnet, og jeg ble innviet i lunsjmåltidet mang en garva turfarer sverger til. Brødet er tungt og kompakt, holder seg lenge og viktigst av alt: Det er spekket med energi! Det er slett ikke dårlig på smak heller, så vi holder oss til den initielle planen om å ha dette til lunsj to av tre dager på Grønland. Mulig det er i meste laget og vi av den grunn aldri kommer til å spise det igjen, men per i dag er jeg skamløst optimistisk!

Pulkene på plass!

Sjekk ut de fine akebrettene vi skal trekke med oss! En stor takk rettes til Tor som har håndbåret stabelen bestående fire Paris Company Expedition Sleds helt fra Alaska, samt testet ut ymse funksjonalitet!

Endelig bekreftelse på tillatelse

I dag mottok vi endelig bekreftelse på at vi har tillatelse til å dra på tur inn i isødet etter siste gjennomgang av myndighetene! Vi følte oss trygge på at det skulle gå i orden etter at vi fikk forsikring, hvilket satt laaangt inne, men ingenting er som å få en bekreftelse! Så nå er det svært få kjepper igjen som kan stikkes i hjulene våre:)