IMG00022-20110211-1857.jpg

Training in Perth. Imagining that snakes are polar bears and +30C is -30C

Atle har fått ny jakke

Da jeg kom hjem fra vinterferie fant jeg en kubikk med utstyr som på magisk vis hadde funnet veien hjem fra Sportsbua! Mye bra stæsj hovedsaklig lagd av dun og ull, og selv om myke pakker i sin tid ikke var de mest populære, ble det stor stemning i stua:) Jeg kan vel røpe allerede nå at den soleklare favoritten var jakka til Atle. Siden Atle glimret med sitt fravær ble størrelsen på hans klær nøye kvalitetskontrollert av Merrick, meg selv og Anders M. Selv om det ser ut som vi har brukt mye tid på å posere og få bildene til å se ordentlig motereklamete ut, var dette ikke tilfelle. Fotograferingsseansen gikk rimelig kjapt for seg. Jakka egner seg nemlig IKKE til innendørsbruk, som jo er gode skussmål for ei jakke som blir omtalt som polar powerhouse og skal være med på tur til polare strøk. (Jeg har en tilsvarende jakke i en noe mindre størrelse og fargen citronelle -ja, det er en farge!)

Garasjejekk, loganbrød og fuktsperre

Det er mangt som skal testes og øves på før man legger ut på langtur. Sist søndag slo jeg flere fluer i en smekk. Anders L er ikke tung å be, så han ble med på noe som vel tilsvarer en halv dagsetappe når alvoret setter inn for fullt. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men det er ikke verst å få til en tur på over fire timer i Estenstadmarka;)

Turens hovedformål var å slite seg ut ved å trekke og bære tungt, så Lynvingens garasjejekk, som har gjort seg godt på tur tidligere (se bilde), ble et naturlig valg i tillegg til en halv hektoliter med vann:) Vi er stadig glade vi ikke har trengt å bli reddet ut av marka med en så absurd oppakning!

Det som imidlertid var nytt for turen var at jeg testet ut fuktsperre på føttene. Evalueringen underveis gikk åpenbart ut på at det var klamt, men hadde ellers ingenting å utsette på å ha plast imellom to sokkelag. Så ved målgang trodde jeg konklusjonen om en suksessfull pilottur var stadfestet, men det var inntil jeg tok av meg på beina og til min forskrekkelse oppdaget at posene hadde glidd ned forbi hælen! Altså var forsøket en fiasko, og det er ingen å klage til av den enkle grunn at produktet ikke ble brukt forskriftsmessig. Konklusjonen er at vi må finne noe bedre enn vanlige brødposer... (Tips mottas med takk.)

Noe som derimot fikk anerkjennelsen som en suksess var næringen. Loganbrød har inntil nylig vært et sagnomsust stykke mat. Anders stilte med brød så det monnet, og jeg ble innviet i lunsjmåltidet mang en garva turfarer sverger til. Brødet er tungt og kompakt, holder seg lenge og viktigst av alt: Det er spekket med energi! Det er slett ikke dårlig på smak heller, så vi holder oss til den initielle planen om å ha dette til lunsj to av tre dager på Grønland. Mulig det er i meste laget og vi av den grunn aldri kommer til å spise det igjen, men per i dag er jeg skamløst optimistisk!

Pulkene på plass!

Sjekk ut de fine akebrettene vi skal trekke med oss! En stor takk rettes til Tor som har håndbåret stabelen bestående fire Paris Company Expedition Sleds helt fra Alaska, samt testet ut ymse funksjonalitet!

Endelig bekreftelse på tillatelse

I dag mottok vi endelig bekreftelse på at vi har tillatelse til å dra på tur inn i isødet etter siste gjennomgang av myndighetene! Vi følte oss trygge på at det skulle gå i orden etter at vi fikk forsikring, hvilket satt laaangt inne, men ingenting er som å få en bekreftelse! Så nå er det svært få kjepper igjen som kan stikkes i hjulene våre:)

Treningstur i Perth

Da er nok en 5km gjennomført på rulleski trekkende på et dekk i +40C. Gnagsår? Ja.