Pakketur/ turpakking

We have both spent a lifetime perfecting our last minute abilities, and we have not stopped yet. Finalizing the preparations was not done last week, to put it that way. We’d like to thank everyone that has contributed these last weeks to get everything in place, such as making and packing food, getting all spare parts we want to bring (but not use), getting the communication up and running, and making sure that all electronics will charge. Thanks to Uhrweder and Powertraveller that have provided us with solar cells with accessories, we are powered up the entire trip! (Forøvrig ingen nevnt, ingen glemt – As for the rest of you, you know who you are – Thanks:))

The last night in Trondheim we spent, against all odds, packing and getting ready. Although, we failed getting a good night’s sleep, we were overwhelmingly pleased with the outcome! As we have a good amount of experience bringing overweight on planes, our packing was no less than genius, and consequently SAS did not charge us more than 500 NOK for our luggage mountain:) 

The bags are in Reykjavik, waiting for us to buy some more stuff to stuff in them..!

  

It is factual that bringing such a pile of luggage makes travelling more interesting. Especially, when getting from one airport to the other in Reykjavik (to do an early check-in for the flight the next day) and then getting to the hotel involves three bus rides and a few stretches of walking! We are certainly looking forward to getting on the glacier and start pulling our goods rather than carrying everything.

Yesterday was another long day of travelling… or waiting for flights to be more precise. We made it to Greenland, which was quite exciting actually. But, after that, not much have happened. We never thought that we’d be down for weather on day -1, but that is actually the case. Our helicopter flight from Kulusuk to Tasiilaq was cancelled after 8 hours in the airport. As for the luggage we are not sure where it is anymore... Some is here at the hotel, some is in storage at the airport, and some has probably made an earlier flight (knock on wood, because it is nowhere to be seen!)

For the moment we are waiting for news from the airport saying that they will fly today, which is not certain. The good news are that the forecast looks better next week, and that we are happy to be on our way although we have two more flights getting to the planned starting point in Isortoq.
 

Last test before leaving for the big adventure

Last Sunday we tested all essential equipment that we are going to drag across Greenland. Part one was to make sure the sleds were working properly and run a load test.

Part two was to teach ourselves how to pack the tent. Here is a picture taken when we were satisfied with the packing procedure:) (We are planning to keep the tent poles in place at all times, and Atle is doing his polar expedition pose.)

Satellite phone setup

Success! You are now reading the first message sent from our laptop and satellite phone that we will use on the trip. We are planning to do daily updates, BUT don't panic if we are silent for long periods (this message is primarily for our mothers). Batteries might be hard to charge, the laptop is not state of the art etc etc. Of other safety equipment we are bringing are each our PLB's (Personal Locator Beacons) that are designed not to fail in the harshest conditions and will send an alarm signal to the Greenland rescue central if triggered.

Et møblert hjem

I dag hentet vi siste rest av utstyret fra Sportsbua, så nå er det bare å pakke (samt veie lasten:s)! Atle kom i formiddag etter en lang reise, men er så oppspilt at han helt har glemt at han er jet-lagged. Jeg har akkumulert en real doning med utstyr over de siste månedene, så det er mangt å utforske:D Han har akkurat undersøkt nødbivuakkene og konkludert med at vi ikke skal brenne ned teltet. Det er jo en god plan det:) Det eneste vi har ødelagt i dag er en mp3-spiller (den brant!) og den ene primusen. Greit med alt som er unnagjort.

Nok en nydelig dag!

Terje sjekker at jeg ikke har sluntra unna, og strødd løypene under veis. Han kunne med tilfredshet konstatere at alle åtti kiloene med strøsand fortsatt var i pulken ved ankomst dagens høyeste punkt.

Syforening med Nippi

I dag lærte Nils Petter meg å reparere en ødelagt kylling. Kan vel kanskje ikke skryte på meg at kyllingen ble like hel (den kom tross alt som filet), men om Atle finner på at han skal kutte seg opp, vil jeg ikke nøle det grann med å ta tråklenåla og leaderman'en fatt:)


Dette bildet har til hensikt å berolige Atles pårørende, selv om det kanskje ikke er så lett å se at stingene er svært pene. Når det gjelder min egen mors (og evt. andres) bekymringer, kan jeg berolige med følgene aksjonsplan:

A - Ikke skjære meg (det er denne jeg går for)
B - La Atle sy om han passerer audition
C - Sy sjøl

Pike søker ballast

Det finnes mange måter å pløye marka på... Jeg vil si at trekketreningen har tatt seg opp betraktelig etter at jeg kom fra Innsbruck, hvor dekkbildet stammer fra!













Stort sett har treningen bestått i å trekke med seg døde gjenstander som har lite å gjøre ute på tur, så da er gleden stor hver gang noen har lyst på en tur i pulken. Man skulle jo tro at det ikke skulle være så vanskelig å lokke med seg venner på tur, når det ikke en gang kreves at de beveger på seg, men det har det faktisk vært! Heldigvis er det noen som er sporty og stiller som ballast og trivelig selskap. På fredag hadde jeg en strålende tur til Rønningen med Siv på slep. Tror ikke hun direkte mistrivdes heller:)




















Nå er det ikke lenge til vi drar, men det er fortsatt åpninger for en guidet pulktur for den som ønsker å benytte seg av dette unike tilbudet... Bare å melde seg!

Route across Greenland

We will start in Isortoq and head well into the icecap before turning west. The Dye2 is an abandoned American radar warning station we are going by. The point were we get off the icecap is about 40km from Kangerlussuaq. The magnetic declination will be more than -25deg West to start with and increase to up to -30deg W, meaning that we are heading about west (290deg) on the map, but we will walk on a 320deg reading on the compass (hmm, or will it be the other way around). Lower in the picture you will see the starting point and ending point used by Nansen.

Attracting curious looks from the locals

The black swans of Perth are not the only ones who has eyed me with some
suspicion and curious interested while I've been training.

Dehydrering av mat

Å trekke med seg alt man har tenkt å spise i løpet av en måneds tid, er vel ganske nøyaktig like lystbetont som det høres ut til. Vi har ennå ikke prøvd det, men tanken på å begrense vekta har slått oss. Det hjelper ikke stort at vi satser på dagsrasjoner på 5000+ kcal per pers, og i tillegg må ha med oss fjorten dagers nødmat for å oppfylle ett av forsikringsselskapets krav.

Som konsekvens har tørkemaskina, som vi har vært så heldige å få låne av Anders L og Birgit, gått i ett den siste tiden. Joda, man får kjøpt alt man trenger i butikken, ingen tvil om det. Men det er faktisk sant som det har blitt meg fortalt: Å tørke mat er som å gå på topptur! Her trengs det mulig en forklaring, så jeg skal prøve meg.. Det er ikke det at oppoverbakkene er like kjedelige som å stå å se på at banan tørker. Tanken bak Merricks utsagn er grunnet i at 'you must earn the turns', hvilket ikke lar seg oversette spesielt godt, ei heller forstås spesielt godt av dem som ikke noen sinne har giddet å ta fellene fatt. Uansett, moralen i denne utbroderingen er at mat man tørker selv smaker mye bedre:) Er du i tvil, stikk innom for en smaksprøve!

Gulrøtter